Så Seile Vi På Mjøsa Melodi

  1. Mer om
Så Seile Vi På Mjøsa Melodi

Alf Prøysen, Ulf Peder Orlog Den svenske visesangeren Ulf Peder Orlog skrev tekst og melodi til visen "Resan til Cyteræ" etter et fransk Så seile vi på Mjøsa: tekst: Alf Prøysen ; melodi: Ulf Peder Olrog ; arr: Ola Graff. Navn: Olrog, Ulf Peder · Prøysen, Alf · Graff, Ola Tekst og musikk: Alf Prøysen og Ulf Peder Olrog. Det finns så mange drømmer om engong å bli fri, det fins så mange lengsler Teksten er en bearbeidelse av Ulf Peder Olrogs vise «Resan till Chyteræ» fra Så seile vi på Mjøsa

Så er det et passende paradoks i denne sammenhengen, at sangen kom fra Sverige. Prøysen og Olrog var gode venner og samarbeidspartnere gjennom en årrekke, Olrog var i stand til å se storheten i Prøysens diktning. Mens Prøysen tok bort originalversjonens pompøse, lett elitistiske omgang med greske kjærlighetsgudinner og fransk adelskap, og transporterte sangen over grensen, til gjenkjennelige omgivelser i Innlands-Norge.

Det var her sangen kom hjem. Etter denne sangen ble Mjøsa aldri den samme. Selv de som aldri har vært i nærheten av Norges største innsjø, vil føle at de kjenner den som sin egen bukselomme, etter å ha hørt låten på radio med jevne mellomrom i snart 50 år.

Selv om Prøysens framstilling av geografien i Mjøstraktene var helt skeiv. Men hans bilde av Mjøsa er blitt mer virkelig enn virkeligheten. Prøysens tur på Mjøsa er blitt hele Norges reise. Som kjent kan ikke det hellige beskrives i klartekst.

Derfor finner man heller ikke noen samlende beskrivelse av dette som kan brukes som litterært bevis. Det hellige viser ikke ansiktet tydelig. Det dreiv noen skyer over de høge husa, det var berre himmel, og det hadde hu itte bruk for.

Hu visste med seg sjøl at hu aldri ville bli fortrolig med den.

Klokkespillet i Hamar

Det var noe så angerkjøpt og samtidig sjølgodt i det å sjå rett opp. Nei, da var blåna noe anna da.

Da kunne en stå og vara den en var og vente. For blåna sveik ingen og sporde itte etter anger og bot. Denne helligdommen er ikke spesielt original. Når man peiler den inn idehistorisk står den fram som en videreføring av gamle frukttbarhetsforestillinger fra det norske bondesamfunnet, med et sterkt innslag av opplysningstidas naturdyrking.

Natur står mot kultur. Også Alf Prøysen er et barn av sin tid. I denne sammenhengen betyr det arbeiderbevegelsen og deres videreføring av arven fra Rosseau og Voltaire. Den protestantiske arven Men opplysningstidas idealer formidlet gjennom arbeiderbevegelsen er bare den ene av foreldrene. Prøysens forhold til det hellige er sterkt preget av en protestantisk tenkemåte.

Eplekarten og samfunnets tvang Magne Lindholms hjemmeside

Hans beskrivelse av forholdet mellom enkeltmennesket og det hellige er helt parallellt til den lutherske teologis lære om det personlige gudsforhold. Ingen kan stå mellom mennesket og Gud. En formidler blir en forvrenger.

Slik er det også hos Prøysen: De som forsøker å blande seg inn i og styre forholdet mellom enkeltmennesket og det hellige er de onde. Enten det dreier seg om blåveispiker, epleplukkere, sladrekjerringer eller dikteren Lundjordet. Som moralsk idedikter er Alf Prøysen kanskje mer protestant enn sosialist.

Avstanden mellom disse tankeretningene er heller ikke særlig stor her i Norge. Den norske sosialistiske tradisjonen har antakelig mottatt langt sterkere impulser fra Luther enn fra Marx. De ideologiske forskjellene er blåst opp fordi kirken og arbeiderbevegelsen har konkurrert om å verve de samme menneskene. Protestantismen, også i sin pietistiske variant, er en tankeretning med revolusjonær kraft.

Protestantismen fortjente sitt navn. Den var en protestbevegelse som påvirket hele Europas politiske historie. En ting er holdningen at alle har en direkte adgang til Gud og Guds ord, noe som førte til reformer som alfabetisering, folkeskole for alle, og til at det oppsto et marked for trykte skillingsviser. I tillegg til dette er alle like for Gud. Denne likhetstanken ligger til grunn for den norske egalitære kulturen, som Alf Prøysen er en så konsekvent talsmann for.

Det store sosiale sprang skjer når man overfører protestantismens gudsforhold til politikken: Når mennesker har direkte tilgang til Gud, hvorfor skal de da ikke ha direkte tilgang til informasjon, politisk ansvar, innflytelse, velstand?

Når man har kvittet seg med paven ligger veien åpen for å kvitte seg med handelsmannen og væreieren i neste omgang. Som så mange av sine underklassefeller vokste Alf Prøysen opp i spenningsfeltet mellom bedehuset og Folkets Hus. Mora var både kristen og radikal sosialist. Alf Prøysen var en slags sosialist, men hadde også en sterk kristentro. Hans personlige venn og rådgiver livet gjennom var legen Einar Lundby, aktiv sjelesørger og en av de store personligheter i norsk konservativ teologi.

Vi finner ingen tegn til kristen misjonering i Alf Prøysens diktning.

Så seile vi på Mjøsa og andre viser

Men bak stubbene og de mange visene lå det bred lesning og filosofering over tilværelsens store spørsmål. Han førte samtaler med tidens ledende sjelesørgere om religiøse spørsmål, leste forfattere som Hamsun, Olav Duun, Dostojevskij og Jean Genet[10].

Men han snakket ikke om det. Det var vel ikke noen som spurte om det heller. Trostens kamp om sjelen Vi har nå plukket ut formidlerne, mellommennene som de negative krefter i Alf Prøysens verk.

Det negative er at de formidler samfunnets konvensjoner, på en slik måte at det forstyrrer enkeltmenneskets forhold til noe som er så hellig at det ikke kan beskrives direkte. Dette fører til at Alf Prøysen selv var låst i en skjebnens ironi. Han var jo også en formidler.

Hans egen livskurs førte ham inn mot den onde pol i hans eget univers. Skulle hans liv få mening måtte han selv begynne å produsere den magiske, men giftige litteraturdrikken: Det er så vemodig mange viser om sorg og elskov og hjertesår, om gråsteinsbygda og fattigdommen, ja, viser syng dom å hen du går. Og æille har dom det rette synet, og veit å slå tel med kraft og smell.

Det skulle ikke være noen forlengelse av Maj Britts barneunivers og det har det heller ikke blitt. Det har blitt ei voksenplate, men den som leter finner nok spor av Maj Britts tidligere liv her også.

Brockstedt Nora "Nora tolker Alf Prøysen"

Albumet er spilt inn i Store Studio sammen med Kringkastingsorkesteret. Til våren drar de ut på veien med et mindre ensemble av musikere, deriblant Maj Britts egen datter Daniela Reyes på akkordion. Det har aldri vært vanskelig å trykke Maj Britt sine prosjekter til sitt bryst, slik generasjoner av nordmenn har gjort gjennom tre tiår, og dette prosjektet er intet unntak. Hvem er Maj Britt Andersen? Tro det eller ei, men det er altså 40 år siden Maj Britt Andersen debuterte som plateartist.

Mer eller mindre uten stans siden 1975 har Maj Britt beriket stadig nye generasjoner med sitt talent. Denne samlinga fra starten og frem til i dag forteller oss hvor viktig hun har vært — og er. Da Maj Britt platedebuterte i 1975 med «Et lite under» var hun fortsatt tenåring.

I dag legger vi ut en melodi som

Likevel var det ikke noen voldsom overraskelse at hun allerede var klar — som lillesøstera til Inger Lise Andersen, senere Rypdal, lå det nesten i korta.

Kjærlighet på pinne. ISBN 82-10-01632-6. Bind 3: Det var da det og itte nå. ISBN 82-10-01633-4. Bind 4: Jinter je har møtt. ISBN 82-10-01634-2. Bind 5: Onger er rare. ISBN 82-10-01635-0. ISBN 82-10-01636-9. ISBN 82-10-01637-7. Bind 8: Samlede viser og vers I. ISBN 82-10-01638-8. Bind 9: Samlede viser og vers II. ISBN 82-10-01639-3.

Bind 10: Samlede viser og vers III. ISBN 82-10-01640-7. Bind 11: Fortellinger for barn. ISBN 82-10-01641-5. Bind 12: Fortellingene om Teskjekjerringa. ISBN 82-10-01642-3. Bok med stor skrift for svaksynte. ISBN 82-10-01774-8 ib. ISBN 82-10-01772-1 hf. ISBN 82-10-01870-1. Je burde kanskje synge litt. Skoleutgåve ved Gudrun Hovde Gvåle. ISBN 82-10-01746-2. Fortellinger og viser for store og små.

Det er altså snakk om full utfoldelse i én fattig uke, før "æilt det grå" overtar igjen - Prøysen etablerer en høyst tidsbegrenset idyll, og den strenge tidsbegrensningen henger nøye sammen med klasse- og samfunnsforhold. Om flere av Prøysens såkalte idyller må det sies at de tar opp i seg så mange modererende, nyanserende elementer at idyllbegrepet blir temmelig utilstrekkelig i forbindelse med dem.

I en sang som "Hæin Lars æ på Hamar med slakt" får man muligens presentert noe som kan minne om en realistisk pastoral idyll, men den gir ikke nettopp næring til forestillingen om den edle landarbeideren: Når bonden ikke er til stede, hengir alle på gården seg til det saligste slaraffenliv, samtidig som gubben sjøl sitter i byen og drikker toddy mens han spiller bort gården "med avling og dyr".

Sangen må vel snarere karakteriseres som en amoralsk satire - hvis noe slikt eksisterer -, eventuelt som en svært parodisk idyll? Landlivet settes så visst ikke opp som noe etisk høyverdig alternativ til den umoralske tilværelsen i byen, men sangen fordømmer heller ikke noen av de impliserte skikkelsene. Og hva med en sang som "Steinrøysa neri bakken" - som av mange blir oppfattet som erke-idyllisk? Hva er det egentlig som skjer i denne sangen?

Tekstens jeg surrer rundt nede ved steinrøysa etter at "økta var slutt", og der treffer han en liten jente han uten synderlig hell prøver å gjøre et visst inntrykk på. Så drikker man til man stuper, og da man våkner, er det ikke akkurat i baronens seng, men nede i ura. Den sangen vi kjenner nå, er dessuten en avidyllisert bearbeidelse av en tekst Prøysen opprinnelig skrev på svensk og som het noe såpass smukt som "Björkarna bredvid kojan".

Der lød den første strofen slik: Och kvällsolen sjönk och vårnatten kom bland björkarna bredvid kojan. Det doftade barr, det ängade blom bland björkarna bredvid kojan. Och då jag en kvällens tur skulle gå så såg jag en liten flickunge stå så spinkel och späd bland blommor och strå bland björkarna bredvid kojan. En smørtenor kunne virkelig fått det til å dryppe av dette her.

Ove Røsbak forteller at Prøysen skrev den norske versjonen til en kabaret på Studioteatret i 1946, og Jens Bolling - som hadde bedt ham om å oversette visen til norsk - fikk sjokk da han hørte hvor upoetisk den var blitt: Hva var vel en prosaisk steinrøys mot de yndige "björkarna bredvid kojan"? Prøysen skrev om hele teksten i retning av større realisme og mindre glansbildeidyll, så hva genren angår, kan "Steinrøysa neri bakken" også forstås som en korrigerende parodi på Prøysens egen forblommede svenske tekst - men dermed også på et uendelig antall sanger som besynger den sentimentaliserte kjærligheten i naturskjønne omgivelser.

En annen sang som gjerne blir betraktet som svært idyllisk er "Så seile vi på Mjøsa". Her blir livet på landet behørig lovprist, men at idyllen finnes innenfor rammene av denne sangen, betyr ikke at tilværelsen alltid fortoner seg slik. Når det står at kalven uti hagen aldri har hørt om frikassé, er det dessuten ikke et spesielt idylliserende utsagn; at kalven aldri kommer til å få høre om frikassé, forhindrer ikke at det er nettopp det den vil ende som - med mindre man lager karbonader av dyret.

SÅ SEILE VI PÅ MJØSA MELODI Relaterte emner

Med utvalget i denne boka, er det all grunn til å svare et ja. For her er det viser som ikke har vært å få tak i på mange år sammen med de kjente som må være med. Visene i denne samlingen ha stort sett først blitt utgitt enkeltvise som pianonoter, slik det var vanlig på 50- og 60-tallet. Dette var den tida da platene ikke var små cd-er, men var store og runde og ble spilt på platespiller med stift. Dette var også den tida da radioen var et alvorli medium med Ønskekonserten som et fristed for populærmusikk.

Så Seile Vi På Mjøsa Melodi
SÅ SEILE VI PÅ MJØSA MELODI Kommentarer:
Forfatter om Så seile vi på mjøsa melodi
Riise fra Svolvær
Siste nytt: min andre innlegg. Jeg har en rekke hobbyer, som Bolas Criollas. jeg er glad i lese tegneserier modig.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net