Ulike Syn På Forholdet Mellom Religion Og Vitenskap

  1. Mer om
Ulike Syn På Forholdet Mellom Religion Og Vitenskap

Start studying Forholdet mellom religion og vitenskap: Fire ulike syn. Learn vocabulary, terms, and more with flashcards, games, and other study tools I denne sammenhengen kan «konflikt» bety synet at sentrale teorier og antagelser i forskningsfeltet stemmer dårlig overens med at det finnes en Men det trenger ikke være noen motsetning mellom tro og vitenskap, om forskernes autonomi i forhold til livssyn og syn på verden Forholdet mellom religion og vitenskap: fire ulike syn 1. Vitenskapen legger grunnlaget for livssyn. Religion er uttrykk for feilaktig forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. ulike former for religionskritikk. Religion, vitenskap og religionskritikk

Hvordan er verden satt sammen?

Norge et sekulært samfunn?

Hva er rett og hva er galt? Et livssyn består av de svarene man gir på disse spørsmålene. Ordene religion og livssyn betegner ulike oppfatninger av grunnlaget for og meningen med livet og tilværelsen: Et livssyn er synet et menneske har på livet, mennesket, og rett og galt.

En religion rommer i tillegg til tro også et livssyn, mens et livssyn ikke behøver å være religiøst. Forskjellige religiøse symboler.

Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret. Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra filosofi, religionsvitenskap, teologi, litteraturvitenskap, historie og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag.

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk

Det hadde vært et stort jordskjelv i Lisboa i Portugal, og flere tusen mennesker døde. I diktet spurte han om dette var den gode gudens måte å styre verden på. Hvorfor måtte så mange småbarn i Lisboa dø? Kanskje Gud ville straffe dem? Spørsmålene til Voltaire førte til en diskusjon om den kristne troen på Gud.

Han ville at de undertrykte arbeiderne skulle slåss for kravene sine. Men mange fattige mennesker trøstet seg med at de skulle få et bedre liv etter døden. Den religiøse troen gjorde at det ble lettere å holde ut for de fattige og undertrykte. Da kjempet de ikke så hardt mot alt som var urettferdig. Mye av den moderne religionskritikken er opptatt av de virkningene religionene kan ha i menneskenes liv. Denne kritikken kan komme fra både troende og ikke-troende mennesker.

Undertrykking av kvinner Alle de store religionene oppsto i samfunn der mennene hadde makten. Religionene ble stiftet av menn, og de blir for det meste ledet av menn.

Derfor fører religionene til at kvinner blir undertrykt og behandlet dårlig. Religionen kan si at dette er riktig: Kvinner har ikke samme rettigheter som menn i de religiøse lovene. De har mye mindre frihet enn mennene har. I familien har mennene rett til å bestemme over kvinnene. Kvinner kan bli slått hvis de er ulydige mot mennene sine. Foto til av Wilberforce: Julia Margaret Cameron. KRONIKK: Slik det trengs en dyktig kokk for å lage en velsmakende rett med krevende ingredienser som ikke naturlig harmonerer, trengs det skarpsindig filosofisk «kokkekunst» for å vise hvordan religion og vitenskap kan harmonere.

Ifølge en versjon av historien spurte Wilberforce Huxley hvorvidt han stammet fra apene på morssiden eller farssiden. Huxley svarte at han heller ville stamme fra aper enn å være forbundet med en biskop som nektet å se sannheten om evolusjon øynene. Også i dag diskuterer mange forholdet mellom religion og vitenskap. Et sentralt spørsmål er hvorvidt det er konflikt. Annonse De såkalte «ny-ateistene», som inkluderer den nålevende britiske biologen Richard Dawkins, hevder at det er en uløselig konflikt mellom religion og vitenskap.

Vil ikke mange kristne hevde at de var dette fra begynnelsen av? Hvis vi definerer mennesker som «Adam og Eva og deres etterkommere», da er det ikke noe problem, sier Swamidass. I boken skiller Swamidass mellom «biologiske mennesker» og «tekstens mennesker», som stammer fra Adam og Eva.

Kritisk En av dem som har kritisert denne ideen er filosofen William Lane Craig.

Se dette: Kompis synonym

Bibelen handler om Adam og Eva og deres etterkommere. Det betyr ikke at det ikke finnes mennesker andre steder som kan ha vært skapt i Guds bilde. Denne utfordringen gjelder for alle som driver med samfunnsvitenskap, tror jeg — enten man er venstreorientert eller høyreorientert, og enten man er negativ eller positiv til religion. Men det at jeg er religiøs, fører kanskje til at jeg er enda mer bevisst på det enn andre.

Sammensatt forskning Når Braanen Sterri skriver at religion er en parasitt, angår det meg derfor både som fagperson og som privatperson med religiøs tro. For meg som fagperson er spørsmålet deskriptivt: Er det slik at religion generelt fører til dårlige konsekvenser, for enkeltmennesker og for samfunn?

Men spørsmålet angår meg også personlig. Dersom religion generelt er en dårlig ting, blir implikasjonen at det antakelig er en dårlig ting at jeg tror på Gud. Kanskje er det dårlig for meg, og kanskje er det dårlig for menneskene og samfunnet rundt meg. Dersom det var dette forskningen tydet på, ville det vært ubehagelig for meg. Likevel måtte jeg tatt det innover meg, og forholdt meg til det.

Men bildet som blir tegnet opp i dagens forskning er mer sammensatt. Religion er ikke bare bra eller bare dårlig, ut fra forskningsbildet i dag. Noen ganger har det positive konsekvenser at folk har religiøse forestillinger, mens det har negative konsekvenser i andre tilfeller. Studier peker i samme retning I samfunnsvitenskapelig forskning er det sjelden slik at alle studiene som blir gjort peker i samme retning.

Likevel kan man ofte se tendenser, der mange studier peker i samme retning. Den første tydelige tendensen på religionsfeltet er at religion ser ut til å spille en positiv rolle i livene til folk. Å være religiøs fører ofte til at folk blir lykkeligere, lever lengre, og har bedre helse.

Hvis man tar utgangspunkt i hvordan religion ofte blir fremstilt i filmer og TV-serier, skulle man kanskje tro at det var omvendt. Mye tyder på at religion ofte har en positiv virkning i menneskers liv De fleste av oss har sett filmer eller serier om religiøse familieoverhoder som styrer familien med hard hånd, om religiøse idealister som sliter seg ut som i den ferske serien Frelst på VGTV, eller om tette religiøse fellesskap der det ikke er lov til å tenke selv.

Alle disse tingene finnes, selvfølgelig. Men om man ser på forskningen, tyder mye på at religion ofte har en positiv virkning i menneskers liv. Hvordan vet man det? For det første gjennom spørreundersøkelser.

I undersøkelser der man spør folk hvor lykkelige de er, ser man ofte at de som regner seg som religiøse er mer lykkelige enn andre. Det har blant annet kommet frem gjennom den grundige norske undersøkelsen Norsk monitor, som Ottar Hellevik skrev om i boka Jakten på den norske lykken. Det samme har man sett i spørreundersøkelser fra mange andre land, med både kristne, jøder, muslimer, buddhister og andre religioner.

Utgjør unntaket Et fåtall undersøkelser har tydet på at dette mest gjelder i land der flertallet er religiøse, og ikke i mer sekulære land. Men disse undersøkelsene utgjør unntaket. I de fleste undersøkelsene er de religiøse lykkeligere. Likevel er det vanskelig å vite hvor mye man kan trekke ut av slike spørreundersøkelser. For å finne fram til hvilken «effekt» det har at man tror på Gud, må man gjøre det kvantitative samfunnsvitere kaller å kontrollere for andre faktorer.

Lykkeforskere vet for eksempel at det bidrar til lykken å ha god inntekt, eller å være i et stabilt parforhold og ha gode venner.

For å finne ut om religion gjør folk lykkeligere, må man derfor prøve å kontrollere for om det som egentlig gjør religiøse lykkeligere enn andre er at de har flere gode venner gjennom menigheten de går i, for eksempel. Men selv når man kontrollerer for slike faktorer, pleier spørreundersøkelser ofte å vise at religion bidrar positivt til lykken. Innvendingen er at det kan være vanskeligere enn man tror å kontrollere bort alle slike bakenforliggende faktorer.

Debatt: Kan vitenskap og religion eksistere side om side?

Flere studier har for eksempel hevdet at det kan være sunt å ha et moderat forbruk av rødvin, av typen ett glass om dagen.

Selv når man kontrollerte for alle andre faktorer, kunne det virke som om folk som drakk ett glass om dagen hadde bedre helse enn andre.

Kan gener gi en forklaring? Men kanskje var det andre årsaker til dette, som man ikke klarte å kontrollere for? Man kan for eksempel tenke seg at folk som drikker ett glass rødvin om dagen — og verken mer eller mindre — generelt har god kontroll på livet, og derfor lever sunnere og har det bedre.

Et premiss er også at en slik form for vitenskap vil fungere mer demokratisk enn normalvitenskapen. Ifølge Ravetz tar den postnormale vitenskapen opp temaer der «typically, facts are uncertain, values in dispute, stakes high and decisions urgent» Ravetz, 2004, s. Ravetz beskriver postnormal vitenskap som en bestemt stil eller type problemløsning som til nå i 2004 har utviklet seg innenfor noen felt av medisin og offentlig helse, der det er store, veldefinerte publikum med høyt engasjement i temaet, der metodologiske temaer er eksplisitt politiske, og der forskningen karakteriseres av forsiktighet ved prediksjon av sikkerhet.

Uavhengig av om vi velger å akseptere begrepet postnormal vitenskap eller ikke, peker begrepet mot noen sentrale utfordringer som kjennetegner et felt som migrasjons- og integrasjonsforskning. Migrasjon og integrasjon er temaer som hyppig diskuteres i offentlig debatt, som politiske partier profilerer seg på, og som det haster å finne politiske løsninger på.

Samtidig er det, som nevnt i kapittel 2, stor usikkerhet knyttet til prediksjoner om framtiden. Ulike verdier og prioriteringer står opp mot hverandre, og forskere og debattanter er ofte uenige om faktaene på feltet. Spissede offentlige debatter, og kritiske hendelser som for eksempel den store økningen i antall syriske flyktninger til EU i 2015, æresdrap, terroranslag eller forbud mot religiøst motiverte kleskoder, kan utløse nye forskningsmidler, og etablerte forskere kan lett utsettes for kritikk.

Aktivister både for og mot innvandring deltar aktivt i mediedebatten, og tillit til forskning og eksperter på ulike temaer varierer over tid og med ulike publikum. Som Ravetz påpeker, og som vi skal se eksempler på i senere kapitler, er det ofte slik at «persons involved in these debates discover that scientific prestige or official status is no guarantee of credibility or even of assured honorable behaviour» Ravetz, 2004, s.

Skillet mellom forskning og politikk blir lett utydelig. For forskere i politisk ladede felt som migrasjons- og integrasjonsforskning, kan forskningskommunikasjon innebære en ekstra utfordring og et aktivt identitetsarbeid der identiteten som forsker balanseres mot identiteten som medborger, familiemedlem og deltaker i ulike organisasjoner.

I introduksjonskapitlet så vi et eksempel på en slik balansering, der en forskerkronikk utløste flere kommentarer fra forskere som alle trakk inn egen forskning og familiebakgrunn.

Hvorvidt man arbeider ved et forskningsinstitutt eller et universitet, flerfaglig eller innenfor en disiplin, vil også kunne påvirke kulturen for forskningskommunikasjon. For eksempel kan den relative statusen til migrasjons- og integrasjonsforskning i forhold til andre forskningsfelt på arbeidsplassen, legge føringer på hvordan forskningsledelsen forholder seg til forskningskommunikasjon innenfor feltet. I introduksjonskapitlet antydet jeg at forskningsinstituttsektoren og universitetssektoren kan representere ulike epistemiske kulturer.

Denne antakelsen er begrunnet ved at tidsdynamikken og tidshorisontene er ulike ved disse institusjonene. På forskningsinstituttet utgjør utlysninger av forskningsoppdrag i departementer, kommuner og i forskningsråd sentrale milepeler som arbeidet organiseres ut fra.

Tilslag på utlysninger av forskningsmidler er livsgrunnlaget for instituttsektoren. Mens universiteter og høyskoler også i økende grad forventes å bringe inn forskningsmidler fra eksterne kilder, er de faste stillingene her fullfinansiert fra staten.

Friheten til å forfølge grunnforskningsspørsmål er derved større i universitetssektoren, og tidshorisonten følger studieåret og undervisningsplanlegging i henhold til det. I en kvalitativ studie av arbeidskulturer blant fysikere i Europa, finner de danske forskerne Hasse og Trentemøller 2011 store variasjoner.

Basert på 208 kvalitative intervjuer med fysikere som arbeider eller har arbeidet ved mer enn 20 europeiske universiteter, oppdaget de tre typer meningsmønstre; «Hercules», «Caretakers» og «Worker Bees». De tre arbeidskulturene varierer blant annet i forhold til hvordan arbeidsplassen vektlegger betydningen av individuell konkurranse, samarbeid internt i forskningsgrupper, flerfaglighet og forskningskommunikasjon. Hasse og Trentemøllers studie gir derved et empirisk fundert innhold til det mer abstrakte begrepet om ulike epistemiske kulturer på forskeres arbeidsplasser.

Mens Hasse og Trentemøller ser på arbeidskulturens betydning for forskning, er jeg her opptatt av at arbeidskulturen utgjør en sentral referanseramme for normer og praksis for forskningskommunikasjon. Statusen til forskningsfeltet internt på universitets- eller forskningsinstituttet, samt overordnede retningslinjer eller normer for hvordan forskningskommunikasjon bør skje, er her viktige rammebetingelser. Mens noen institutter og forskningsgrupper har klare strategier for sin forskningsformidling, har andre forskere utydeligere signaler å forholde seg til.

Noen forskere opplever også at deres forskningskommunikasjon blir utsatt for sterkere kritikk eller mindre omtale enn det deres kolleger fra andre forskningsfelt erfarer. Han sa: «Vitenskap uten religion er lam; religion uten vitenskap er blind.

ULIKE SYN PÅ FORHOLDET MELLOM RELIGION OG VITENSKAP Relaterte emner

Fagartikkel Religionsforsvar Religionsforsvar handler både om forsvar for enkeltreligioner og et mer prinsipielt forsvar for religion og religiøsitet generelt. Det innebærer å argumentere for at religion er forenlig med fornuft og vitenskap. Religionsforsvar i vår tid kan også være et svar på religionskritikk. I dag forsvares religioner som oftest med verbale argumenter. Men historisk sett har forsvaret for en bestemt religion vært en blodig affære.

Ulike Syn På Forholdet Mellom Religion Og Vitenskap
ULIKE SYN PÅ FORHOLDET MELLOM RELIGION OG VITENSKAP Kommentarer:
Forfatter om Ulike syn på forholdet mellom religion og vitenskap
Bentsen fra Skien
Bla gjennom min andre innlegg. jeg er tent på Tritt die Dose. jeg liker lese tegneserier perfekt.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net