Condictio Indebiti Lønn

  1. Mer om
Condictio Indebiti Lønn

Hvis arbeidstaker får utbetalt for mye i Rettslig utgangspunkt – læren om condictio indebiti. Erfaringen viser imidlertid at feilutbetalinger ofte forekommer, ikke minst innenfor sykehussektoren der Tilbakesøkningskrav etter læren om condictio indebiti kan anvendes på ulike typer penge- krav. Lønnskrav vil imidlertid skille seg fra andre pengekrav, da lønn Arbeidsgiver kan i slike tilfeller ha adgang til kreve tilbakebetalt beløpet gjennom prinsippet om condictio indebiti De ulovfestede reglene om condictio indebiti løser kun spørsmålet om hvorvidt arbeidsgiver kan kreve for mye utbetalt lønn tilbakebetalt fra arbeidstaker

Tankegangen er at den av partene som er profesjonell er nærmest til å oppdage at utbetalingen ikke skulle ha skjedd. Ved for for høy lønnsutbetaling vil det gjennomgående være arbeidsgiveren som anses for å være den profesjonelle av partene. Partenes profesjonalitet vil derfor gjerne trekke i retning av at arbeidstakeren ikke er forpliktet til å tilbakebetale lønnen som ikke skulle vært utbetalt.

Ramme hardt Et annet moment er om krav på tilbakebetaling vil ramme den som har mottatt pengene hardt.

De ulovfestede bestemmelsene vil i korte trekk dreie seg om en vurdering av om tjenestemannen har mottatt det for meget utbetalte i aktsom eller begrunnet god tro. I alminnelighet vil virksomheten ha lidd et tap ved at den har utbetalt for mye lønn. Spørsmålet blir derfor om dette tapet kan sies å være påført virksomheten av arbeidstakeren og om arbeidstakeren i denne forbindelse har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, jf aml. Har arbeidstakeren ved svik forledet arbeidsgiveren til å utbetale seg for mye lønn, eller vært klar over at det ble utbetalt for mye uten å si fra om det, kan arbeidsgiveren trekke det for meget utbetalte i senere lønnsoppgjør.

Ettersom arbeidstaker ikke hadde fulgt prosedyren i arbeidsavtalen mente arbeidsgiver at arbeidstaker selv hadde ansvaret for feilen. Rimelighetsvurdering Arbeidsgivers adgang til å kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn reguleres av ulovfestede regler om tilbakesøking av erlagt ytelse condictio indebiti. Er det allerede andre trekk med høyere prioritet må det vurderes om det er midler for ytterligere trekk, hvis ikke må man vente.

Feilutbetaling av lønn krav på tilbakebetaling?

Er det trekk med lavere prioritet skal namsmann for det eksisterende trekket informeres om det nye trekket som har bedre prioritet og som skal dekkes først. Er det gitt pålegg om trekk for flere krav hos samme skyldner, og trekkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, har kravene etter dekningsloven § 2-8 følgende prioritet: 1.

Hvis arbeidsgiver har et krav mot den ansatte, for eksempel et lån som skal betales tilbake ved trekk i lønn, vil det ha 5 prioritet. Hvis det er andre krav, skal disse dekkes først.

Det er imidlertid mange arbeidsgivere som opplever at hvis det kommer ett pålegg om trekk i lønn, så er det gjerne slik at det kommer flere uten at disse trekkene er koordinert.

Feil lønns­utbetaling: Krav på tilbakebetaling?

Arbeidsgiver har plikt å trekke i henhold det det pålegget som er kommet. Noen ganger kan dette være vanskelig for den det gjelder, og mange arbeidsgivere ringer da den som har nedlagt trekket og kommuniserer direkte trekkutsteder etter avtale med den ansatte. Dette er ofte enkleste måten for arbeidsgiver. For noen arbeidsgivere er det mye administrasjon rundt ansattes trekk i lønn, og dette kan være en tidkrevende oppgave. Men det er viktig er at arbeidsgiver ikke selv vurderer hva som er et hensiktsmessig trekk.

Hvis det ikke trekkes i lønn og innbetales i henhold til trekkpålegget, vil arbeidsgiver kunne bli stilt til ansvar for manglende trekk. Det er også viktig at ansatte med ordinært arbeidsforhold meldes inn i aa-registeret. Trekkutsteder vil ha tilgang til aa-registret og vil da kunne sjekke der hvor skylderen jobber.

Hvis arbeidsgiver ikke har meldt ansatte med ordinært arbeidsforhold inn i aa-registeret, vil arbeidsgiver i ytterste konsekvens bli ansvarlig for trekket som skulle vært trukket hvis trekkutsetyder hadde visst hvor personen jobbet. Momentet fikk likevel ikke avgjørende betydning, noe som også ble eksplisitt uttalt av Høyesterett.

Momentet om hvem feilen kan føres tilbake til, veide i denne saken ikke like tungt som de momenter som trakk i retning av tilbakesøkning. Momentet om hvem som har risikoen for at det har skjedd feil utbetaling har nær sammenheng med forbeholdsmomentet.

Det vil bli redegjort for det sistnevnte moment i det følgende. Forbehold kan være tatt mer eller mindre eksplisitt på forhånd. Det kan anses for å foreligge et forbehold dersom yteren før eller i forbindelse med ytelsen, har gitt beskjed om at tilbakesøkningskrav vil bli reist.

I grenseland mellom forbehold og vurderingen av partenes subjektive skyld, har man de tilfeller hvor yteren på et eller annet tidspunkt før ytelsen har gitt uttrykk for sin tvil om kravet ovenfor mottaker, eller at han har bestridt det.

Feil utbetaling av lønn Norges Farmaceutiske Forening

I tilfeller hvor yteren har vært i tvil om kravet, vil det etter momentet om partenes subjektive skyld være et argument mot restitusjon jf.

Dette argumentet vil imidlertid svekkes dersom yteren på en eller annen måte har klargjort sin tvil om kravets rettmessighet ovenfor mottakeren.

Banken krevde derfor restitusjon av sin utbetaling ovenfor obligasjonsinnehaveren. Resultatet ble at banken fikk medhold i sitt krav om tilbakesøkning.

Høyesterett mente blant annet at banken ikke hadde tapt sin rett til å gjøre kravet gjeldende ved at det ikke var tatt noe uttrykkelig forbehold. Som påpekt i juridisk teori, ble det manglende forbeholdet i denne saken oppveid av at mottakeren ikke kunne anses for å være i aktsom god tro. Dersom andre momenter taler for at tilbakesøkning skal skje, trenger ikke manglende forbehold ha avgjørende betydning for resultatet. Det finnes også eksempler på at forbeholdet i seg selv kan tale for tilbakesøkning.

I Rt s krevde eksmedlemmer av Noregs Fiskarlag tilbakebetaling på grunn av trekk i avgift som Norges Råfisklag hadde foretatt til fordel for Noregs Fiskarlag.

De utmeldte medlemmene av Norges Fiskarlag mente det ikke var hjemmel til å foreta trekk. Noregs Råfisklag ble frifunnet i lagmannsretten, og de utmeldte medlemmene av Noregs Fiskarlag anket dommen. De ankede parter fikk medhold i at de hadde blitt trukket for avgift som delvis gikk til andre formål enn de som var dekket av hjemmelen i råfiskloven. Høyesterett konstaterte derfor at trekket hadde vært urettmessig.

De ankede parter fikk også medhold i krav om tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti. Førstvoterende uttalte at: Men for meg er det avgjørende at, at de ankede parter i begynnelsen av 1991 avga uttrykkelige reservasjonserklæringer i tilknytning til avgiftsbetalingen 35. I denne saken førte forbeholdet til at korreksjonshensynet fikk mest vekt.

Denne avgjørelsen og avgjørelsen i Rt s. I juridisk teori er det fremholdt at forbeholdet bør være reelt, slik at mottakeren i realiteten har fått et varsel om at han ikke endelig kan innrette seg etter betalingen.

I arbeidsforhold er det vanlig å innta klausuler i arbeidskontrakter som sier at arbeidsgiver ved utbetaling av for mye lønn, er berettiget til å foreta trekk i lønn. Hvorvidt slike klausuler står seg, er omdiskutert.

Arbeidsmiljøloven for mye utbetalt lønn

Dette vil jeg komme tilbake til i kap. Klausulene kan også inneholde forbehold om krav om tilbakebetaling. Som fremholdt i juridisk teori, bør forbehold være reelt og ikke rutinemessig. Dersom en klausul om trekk i lønn er meget generell, vil ikke arbeidstaker i den konkrete situasjon alene på grunn av klausulen ha en forventning om at betalingen ikke er endelig.

Dersom klausulen også inneholder forbehold om tilbakesøkning, vil heller ikke dette svekke arbeidstakerens forventning om endelig betaling i det konkrete tilfellet. Lønn utbetales i de fleste tilfeller i terminer og over flere utbetalinger i løpet av ett år.

Arbeidstakeren har derfor grunn til å forvente at hver utbetaling svarer til det han har krav på etter kontrakt og arbeidsinnsats. Og som da TS ba ham stikke der hvor sola aldri skinner? Sivilombudsmannen har imidlertid i konkrete saker om tilbakebetalingskrav uttalt at en slik generell klausul bare kan gjøres gjeldende i de tilfellene hvor arbeidstaker i tillegg, og etter at feilutbetaling var foretatt, erkjenner at arbeidsgiver har et krav på tilbakebetaling. En nylig avsagt lagmannsrettsdom støtter også dette synspunktet.

I den aktuelle sak hadde arbeidstaker fått utbetalt for mye i diettgodtgjørelse, og arbeidsgiver hadde i etterkant trukket arbeidstakeren i lønn basert på en standardklausul i ansettelsesavtalen. Beløpets størrelse For mye utbetalt av små beløp er vanskeligere for arbeidstaker å oppdage.

Dersom utbetalingen er mye høyere enn normal lønnsutbetaling, taler det for tilbakebetaling. Arbeidstaker bør også i slike tilfeller skjønne at utbetalingen ikke er riktig, og vil da ikke være i god tro. Der beløpet ikke har ført til noen unormal berikelse, men gått inn i arbeidstakers alminnelige husholdning skal det mer til for at beløpet skal kunne kreves tilbake.

CONDICTIO INDEBITI LØNN Relaterte emner

Kan arbeidsavtalen gi grunnlag for lønnstrekk? Generelle klausuler i arbeidsavtale om arbeidsgivers adgang til å motregne, oppfyller ikke kravet i arbeidsmiljøloven § 14-15 2 c om skriftlig forhåndsavtale som grunnlag for lønnstrekk. Mange arbeidsgivere må endre praksis. I en fersk avgjørelse fra Frostating lagmannsrett LF-2020-73757, slår retten fast at generelle klausuler i arbeidsavtale om arbeidsgivers adgang til å motregne, ikke er oppfyller kravet i arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c om skriftlig forhåndsavtale som grunnlag for lønnstrekk. Slike generelle motregningsklausuler i arbeidsavtaler er svært vanlige, men har lenge vært omdiskuterte i teorien. Spørsmålet om slike klausulers gyldighet har aldri blitt behandlet av Høyesterett, og dommen har dermed stor betydning. Om faktum En prosjektleder i en virksomhet som drev med planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturnett hadde fått utbetalt rundt 8 000 kroner for mye i diettgodtgjørelse over en periode på rundt et halvt år.

CONDICTIO INDEBITI LØNN Kommentarer:
Redaktør på Condictio indebiti lønn
Sæter fra Gjøvik
Bla gjennom min andre innlegg. En av mine fritidsaktiviteter er Feuer Poi. jeg elsker studere dokumenter fryktelig.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net