Hvilke Senkomplikasjoner Kan Diabetes Føre Til

  1. Mer om
Hvilke Senkomplikasjoner Kan Diabetes Føre Til

Hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt og hjerneslag nedsatt nyrefunksjon (diabetisk nefropati redusert syn (diabetisk retinopati redusert nervefunksjon (diabetisk nevropati Diabetes mellitus er en tilstand med økt risiko for senkomplikasjoner. Denne risikoen øker betydelig dersom behandlingen er dårlig, og du som pasient over

Ved blødning inn i glasslegemet som ikke klarer opp, bruker en vitrektomi hvor en fjerner glasslegemet. Dette kan være en synsreddende behandling. Det gjøres mange flere glasslegeme-operasjoner i Norge enn i våre naboland, sannsynligvis fordi vi ikke har like gode rutiner for å oppdage retinaskader tidlig som de har: nemlig rutinemessig retinafotografering uten besøk hos øyelege hos alle med diabetes!

Dette bør vi innføre snarest i Norge!

Komplikasjoner ved diabetes Diabetesforbundet

Ny behandling ved proliferativ retinopati og makulaødem er injeksjon av antistoff mot VEGF i øyet og injeksjon av steroider. Dette synes å kunne redusere behovet for vitrektomi.

Diabetisk nefropati: Dette er den vanligste årsak til dialyse og nyretransplantasjon i de fleste vestlige land, men er ikke fullt så hyppig i Norge. Den begynner som en sykdom i glomerulus med nedslag av glykerte proteiner og forandringer i podocyttfunksjonen som gi økt albuminlekkasje over glomerulusmembranen. Diabetes-nefropati er en reversibel tilstand i den tidlige mikroalbuminuriske fasen ved god blodsukker- og blodtrykksbehandling.

For 20 år siden fikk alle progresjon med økende nedsatt GFR; slik er det ikke lenger med god behandling. De siste årene er det imidlertid økende oppmerksomhet at noen med diabetes får tiltakende nedsatt GFR uten å ha hatt albuminuri tidlig.

Disse har nok oftere andre nyresykdommer som årsak til den nedsatte GFR, særlig ser vi her nefrosklerose. Behandling av diabetisk nefropati. Alle med albuminuri skal ha ACE hemmer eller A2 antagonist, også de uten hypertensjon.

Kombinasjonen av ACE hemmer og A2 blokker bruker en mindre nå. Det ser ut som albuminurien i seg selv bidrar til progresjon av nyresykdommen, og en forsøker derfor å redusere albuminurien ved antihypertensiv behandling. Diabetisk nyresykdom er i enda større grad enn andre nyresykdommer assosiert med hjertesykdom, så her er det svært viktig å behandle andre risikofaktorer for hjertesykdom effektivt LDL kolesterol, hypertensjon effektivt. Optimalt bør øyeundersøkelsen bestå av både fundusfotografering og oftalmoskopi.

Fundusfoto kan også beynttes i organiserte screeningprosjekter.

Bildene kan som regel tas av tekniker, men skal vurderes av øyelege. Om mulig bør tabletten tas før måltid. Maksimal daglig dose metformin ved eGFR 40-60 er 1500 mg, ved eGFR 30-45 1000 mg Laktacidose ved akutt nyresvikt er en fryktet komplikasjon til metforminbehandling, spesielt ved interkurrent sykdom og dehydrering.

Smertene kommer og går, og er som oftest verst om kvelden og natten. Ved åreforkalkning: Du kan få smerter i leggene når du går på grunn av nedsatt blodsirkulasjon.

Diabetes ARNA CLINIC

Smertene forsvinner når du stopper opp eller er i ro. Du kan også få sår som har vanskelig for å gro på føttene.

Fotsår kan til slutt gi så alvorlige skader at du må amputere. Personer med diabetes har omtrent 30 ganger økt risiko for å måtte amputere. Hvert år foretas det 400—500 amputasjoner på grunn av diabetes i Norge.

De fleste av disse er amputasjoner av tær — sjeldent høyere opp på føttene. Mange av amputasjonene kunne vært unngått med god fotpleie og behandling. Jevnlig og god kontroll av føttene er viktig. Det gjelder spesielt for eldre mennesker og personer som har hatt diabetes i mange år.

Øyeskader Høyt blodsukker over lang tid kan påvirke blodkarene i øynene og gi dårligere syn. Frykt for bivirkninger. Frykt for injeksjoner. Insulin er siste utvei og et bevis på at en har feilet i egenbehandlingen Mange med DT2 tolker det slik at sykdommen har kommet over i en mer alvorlig fase når legen forskriver insulin 12.

Deltakere med DT2 i flere av studiene ga uttrykk for en oppfatning av insulinbehandling som et tegn på alvorlig sykdom og en «siste utvei» 9, 13—16.

Behov for mer nøyaktige verktøy i kampen mot diabetes NTNU Medisin og helse

Noen av deltakerne hevdet at budskapet om alvorlighet og en siste utvei var formidlet av legen 16, 17. Tankene om å måtte bruke insulin resten av livet var også fremhevet som en hyppig rapportert barriere 9, 18. Flere studier har rapportert at oppstart av insulinbehandling var forbundet med skyldfølelse hos deltakerne med diabetes, deltakeren tolket det som bevis på at personen hadde feilet i egenomsorgen 9, 12—19. Personer med DT2 har hevdet at de oppfatter at helsepersonell benytter insulinbehandling som en trussel eller straff om de ikke klarer å gjøre nødvendige tiltak for å kontrollere sykdommen 12, 13, 16.

Enkelte med DT2 erfarte at slike trusler medførte sinne og en opplevelse av urettferdighet, fordi de hadde gjort hva de kunne for å følge anbefalt behandling 12.

Nye anbefalinger for behandling av Diabetes type 2

Fornektelse av behovet for insulinbehandling Studier har avdekket mangel på anerkjennelse av behovet for insulin hos deltakere med DT2 13, 17. Det vises til upresise oppfatninger om behandlingsmål og en fornektelse av sykdommen.

Nakar og medarbeidere 19 fant at 47 prosent av respondentene med DT2 som ikke brukte insulin, ikke betraktet sykdommen som alvorlig nok til at de ville behøve insulin. Det ble påpekt at noen mennesker med DT2 foretrakk andre behandlingsmetoder, eksempelvis alternativ medisin. I studien til Wang og Yeh 12 mente noen av deltakerne at avgjørelsen om at de trengte insulin, var gal, eller at behovet var forbigående.

Insulin vil ikke bidra til bedre sykdomskontroll Polonsky og medarbeidere 15 fant at kun 23,4 prosent av deltakerne med DT2 i en studie trodde at insulin kunne hjelpe dem til å oppnå bedre sykdomskontroll.

Dette er også vist i oversiktsartikkelen til Ng og medarbeidere 13, som rapporterte at negative holdninger til diabetes og diabetesbehandling hindret pasienter med DT2 å starte med insulin. Wang og Yeh 12 har vist at personer med DT2 kan være skeptiske til virkningen av insulin, og at de kan ha liten tro på at insulinbehandling vil gi positiv effekt på blodsukkeret eller livskvaliteten.

Det eksisterer misforståelser rundt insulinbehandling, og mennesker med DT2 kan tro insulinbehandlingen i seg selv kan føre til komplikasjoner som blindhet, amputasjon eller skade på bukspyttkjertelen 12, 16.

At insulin er urent, kan medføre seksuell dysfunksjon eller er en medisin ment for eldre, er også rapporterte oppfatninger 13. Insulinbehandling er komplisert, lite fleksibelt og påvirker sosiale relasjoner Flere studier har vist at enkelte personer med DT2 oppfatter insulinbehandlingen som komplisert, vanskelig å administrere og utfordrende å få til i en ellers travel hverdag 13, 17, 18.

I tillegg er det vist at mennesker med DT2 kan oppfatte behandlingen som lite fleksibel, noe som reduserer personlig frihet og muligheten til å tilpasse det hele til en jobbsituasjon og et sosialt liv 9, 12, 16, 17. Deltakere i en studie uttrykt redsel for å miste førerkort for offentlig persontransport dersom de starter med insulin 12.

Andre bekymrer seg for at de vil kunne bli mer avhengig av helsepersonell eller andre omsorgspersoner dersom de starter med insulin 16—18. Personer med DT2 har i studier gitt uttrykk for at det å injisere insulin i offentlighet er flaut, og at de er redd for negative holdninger og manglende sosial støtte fra familie og venner 12, 13.

Spis gjerne fisk flere ganger i uka. Fisk er vår beste kilde til de helsefremmende omega-3 fettsyrene. Tran er også rik på omega-3, så ta gjerne en skje tran om dagen også.

Seinskadar av diabetes

Slik kan man forebygge diabetes og jobbe med å senke blodsukkernivået til de som har fått diagnosen. Med dette som bakteppe er det viktig med kostnadseffektive, ikke-invasive og reliable risikoscreeningverktøy. Dette gjelder i den vestlige verden, men ikke minst i lav- og medium-inntektsland der andelen diabetes øker enda mer enn hos oss, og der behandling av senkomplikasjoner ofte er både vanskeligere å gjennomføre og dyrere for den enkelte pasient, med de følger det får — kjent som «double burden» sykdom fører til fattigdom — fattigdom fører til mere sykdom.

Verktøy Det kanskje mest kjente screeningverktøyet er FINDRISC Finnish Diabetes Risk Score, et spørreskjema bestående av åtte spørsmål om alder, kroppsmasseindex KMI, midjemål, fysisk aktivitet, inntak av frukt, bær og grønnsaker, blodtrykk, tidligere påvist høyt blodsukker og eventuelle slektninger med diabetes.

Glycemic duarbillity of rosiglitazone, metformin or glyburide therapy. Effect of tight blood glucose control versus conventional control in patients with type 2 diabetes mellitus: a systematic review with meta-analysis of randomized controlled trials. Cardiovasc Ther 2013, 31;147-160.

The Cochrane Library 2013, Issue 11. Quality of Life Research, 2010. Lancet 1998;352 9131:854—65.

HVILKE SENKOMPLIKASJONER KAN DIABETES FØRE TIL Relaterte emner

Om diabetes Publisert første gang: 25. Men hva kommer det av, og hva kan du selv gjøre for å forebygge? I dag blir vi eldre enn vi gjorde før i tiden, det gjelder også mennesker med diabetes. At befolkningen lever lengre er selvsagt positivt, men som en konsekvens betyr dette også at forekomsten av senskader vil øke. Både hos personer med diabetes type 1 og diabetes type 2, øker risikoen for senkomplikasjoner hvis man går med høyt blodsukker over lang tid, fordi dette fører til skader på åreveggene. Den beste måten å redusere denne risikoen på er derfor å sørge for god og jevnlig kontroll av blodsukkeret. Er du bevisst på hvilke risikoer du er utsatt for, og hva du kan gjøre for å forebygge?

Hvilke Senkomplikasjoner Kan Diabetes Føre Til
HVILKE SENKOMPLIKASJONER KAN DIABETES FØRE TIL Kommentarer:
Forfatter om Hvilke senkomplikasjoner kan diabetes føre til
Viken fra Gjøvik
Jeg trives utforske norske bøker stille. Les også min andre nyheter. Jeg elsker absolutt Aquarium.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net