Hodejegerne Adaptasjon

  1. Mer om
Hodejegerne Adaptasjon

Filmen Hodejegerne ble gitt ut i 2011 av Nordisk Film AS, og er regissert av Morten Tyldum. I hovedrollen finner man bl.a Særemne/fordypningsoppgave med analyse av Morten Tyldum sin adaptasjon av kriminalromanen "Hodejegerne" av Jo Nesbø. Oppgaven ser på hvordan manusforfattere Button to embed this content on another site. Button to report this content Kjent, norsk forfatter (f. 1960); Utgitt kriminalromaner om Harry Hole. og barnebøker om Doktor Proktor. Oversatt til over 40 språk; Hodejegerne kom ut i Jeg har tidligere sett og skrevet om Hodejegerne, da vel og merke som en Forrige gang vurderte jeg den mest som en adaptasjon

Til dømes Hodejegerne. Eg trur dette blir brukt mykje, pga. Boken er ofte godt laga, og ein får difor ein god historie bak filmen. Ein god bok vil ofte kunne bli ein god film.

Full dekning

Og hvor mye vet du egentlg om dine nære og kjæres innerste drømmer og lengsler? I Full dekning møtes en vennegjeng med partnere til sin årlige viltmiddag, men akkurat denne kvelden skal utvikle seg i en retning ingen av dem hadde sett for seg, og ingen vil glemme.

So began the massacre of the Shaolin Temple and all sixty of the monks inside at the fists of the White Lotus. And so began the legend of Pai Mei's five-point-palm-exploding-heart technique. Blips: Å tegne Neophos sitt furtne fjes gir meg alltid et smil om munnen.

Leseren forstår at hun trenger tid på å finne ut hva hun skal svare.

Stians Fagblogg: Adaptasjon

Dette er naturligvis enklere å framstille på film, men det avhenger også av skuespillernes evne til å framstille det. Bare ved hjelp av denne typen kroppsspråk og ansiktsuttrykk kan stemningen forandres. Jeg vil nøyere inn på dette senere i analysen. Tredjepersonsfortelleren i romanen hadde til enhver tid mulighet til å skildre Johannes sine tanker og følelser. Den enkle handlingen i Hamsuns roman gjør det vanskelig å overføre til film, nettopp fordi filmen nærmest krever mer handling og dramatikk for å skape en interessant og fangende fortelling.

Hodejegerne

Lian velger en tradisjonell komposisjon, med et kronologisk og oversiktlig handlingsforløp. I likhet med romanen åpner filmens anslag med å presentere seeren for Johannes. Man hører navnet hans blir ropt av en mannsstemme, og man får se et nærbilde av 16 24 Johannes med solen i nakken før han løper innover skogen og langs en elv til en mølle.

Han får beskjed av faren at han skal ro de andre barna over til øya. Han løper deretter avgårde, og man får se moren som står på gårdstunet og vasker tøy mot et vaskebrett.

Hun smiler når hun ser ham. Johannes løper videre på en grusvei før han dytter en robåt ut fra land. I neste sekvens blir det skildret fra en stor hage, der vi møter Victoria.

Hun er pyntet med kjole, hatt og små perlekjeder rundt halsen. I bakgrunnen hører man at navnet hennes blir ropt flere ganger av en svensk gutt. Hun går vekk fra guttene som spiller krokket, og det klippes til at hun sitter inntil et tre og ser trist ut. Guttene fortsetter å rope på henne, og i tillegg er sval pianomusikk lagt til på lydsporet.

Mikromarc websearch : Search

Når hun ser Johannes komme i båten, blir hun glad og roper navnet hans, og hun skynder seg for å hente en kurv før hun hopper ombord i båten.

De ser blidt og lenge på hverandre. Det som til nå er vist kan kalles filmens eksposisjon. Allerede nå er det tydelig at det er disse to som filmen skal handle om.

Selv om det er flere karakterer til stede, er kameravinklingen og den stadige gjentakelsen av navnene til Johannes og Victoria en tydelig pekepinn på at det er dem det skal handle om videre i filmen.

Filmanalyse av Hodejegerne pixelogpunkt

I løpet av drøyt to minutter har i tillegg filmen klart å gi seeren opplysninger om begges familiebakgrunn. Den tydelige kontrasten mellom Johannes arbeiderfamilie og Victorias velstand, samt den merkbare spenningen Johannes opplever med å få ro barna ut på øyen, understreker på kort tid hva romanen må bruke lenger tid på å beskrive.

Derimot ser vi at det er en enorm reduksjon i selve beskrivelsen av Johannes. I romanen blir det nære forholdet hans til naturen skildret, mens det i filmen ikke kommer mer tydelig frem enn at han befinner seg inne i skogen ved filmens begynnelse. Hva dette gjør med inntrykket av Johannes som karakter skal jeg komme tilbake til senere i analysen. Hvem er så fortelleren i filmen? Hvem er det som «ser» det vi ser?

Hodejegerne: bok vs. film by guro kongsvik

For publikum føles det som at det er vi som ser, men i utgangspunktet er det jo kameraet som faktisk styrer hva vi får sett; «Fortellinger kan gi inntrykk av å fremstille alt mer enn dette skjedde ikke, selv om dette er underforstått som alt av relevans dette er det viktigste som skjedde. Relevans er da et kriterium for seleksjon» Engelstad 2015, s. Kameraet får derfor en ekstern videreformidlende funksjon, og har ikke muligheten til å skildre hva som foregår på innsiden hos de ulike karakterene.

Teoretikere som Wolfgang Iser og George Bluestone, hevder at leser- og tilskuerrollen i roman og film vil få en kvalitativt ulik opplevelse.

Med dette menes det at det er forskjell mellom verbale, visuelle og performative medier. George Bluestone hevder blant annet at filmens utfordringer blir at den; «kan vise oss personer som tenker, føler 17 25 og taler, men den kan ikke vise oss tankene og følelsene deres [ Her er han med andre ord inne på hva som er litteraturens fordel.

Ved hjelp av tankereferat får leseren muligheten til å få et innblikk i hva de ulike karakterene tenker og føler, mens filmen møter større utfordringer i å vise nettopp dette. Det kan framstilles ved hjelp av nærbilde av ansiktsuttrykk og kroppsspråk, men man får ikke vite nøyaktig hva karakteren tenker på samme måte som i romanen. Hovedårsaken, sier Engelstad, er at det er semiotiske forskjeller mellom romanen og filmen. Engelstad understreker at formidlingen av abstrakte begreper ikke er filmens sterkeste side - kameraet kan gjerne vise at noen lider, men ikke lidelse Morris Beja i Engelstad 2007, s.

En løsning på å formidle de samme tankereferatene i film, kan være å bruke voiceover, men det er ikke blitt brukt i Victoria, med unntak av Victorias brev helt til slutt i filmen. Voice-over kan også sies å passe bedre i filmer hvor man følger en spesifikk person.

I filmen har Torun Lian valgt å gå mer bort fra Johannes enn hva som oppleves i romanen, og man får ikke samme inntrykk av å følge ham like tett. Filmen viser karakterenes følelsesliv ved hjelp av ulike grep. Ved å vise ultranære og nære bilder av ansiktsuttrykk forstår publikum at karakteren for eksempel er i dype tanker, om han er bekymret eller glad.

Det er tydelig, og kanskje ganske typisk, at filmfortelleren er mer dramatisk enn fortelleren i romanen. En årsak til dette er at filmen i større grad er nødt til å fange publikum, og den må derfor ta i bruk virkemidler for å skape ekstra driv og spenning i historien. Engelstad refererer til Syd Field 1979 som hevder at det typiske handlingsmønsteret i en film består av tre deler, hvorav den første akten introduserer de viktigste karakterene og setter premisset for handlingen.

I andre akt utvikler denne handlingen seg, og karakterene må forholde seg til dette, før det i siste akt kommer et forløsende klimaks.

Videre skriver han at hvis man tenker seg en totimers film, vil vendepunktene skje 20 til 30 minutter inn i handlingen, og 20 til 30 minutter før slutten Engelstad 2015:46. I Victoria kan man si at det første vendepunktet skjer etter 17 minutter når Johannes har reddet Camilla fra å drukne.

Heltegjerningen har ført til positiv oppmerksomhet, og det er tydelig at Victoria er imponert. Det neste store vendepunktet skjer ved 1t 21min når Victoria frir til Johannes. Scenen skaper spenning, og det kommer som en stor overraskelse når han velger å avslå henne. Jeg vil argumentere for at dette er filmens klimaks. Hittil har alt bygget seg opp mot en eventuell løsning, og man venter i spenning på hva som skal skje etter Ottos død. I stedet for å snakke om filmens forteller, må man i stedet komme inn på hva som er filmens spesifikke egenskaper.

Siden filmen er et medium sammensatt av verbale, visuelle og auditive elementer har den egenskapen ved hjelp av kameravinkel, kameraposisjon, farger, musikk og tale, til å formidle svært mye informasjon samtidig og på kort tid: På et øyeblikk frembringer den [filmen] en landskapsscene med personer som det ville ta flere sider prosa å beskrive.

I neste øyeblikk gjengir den disse detaljerte informasjonene, og slik kan den fortsette å gjenta. Forfatteren har derimot ingen midler til å kunne holde en mengde detaljer i et stort kompleks eller helhetsdannelse foran sine lesere McLuhan i Engelstad 2007, s.

Man kan argumentere for at filmen har flere fortellere, og at denne «fortelleren» består av flere instanser. Men det kan i stedet bli mer relevant å komme inn på fokaliseringen. Siden romanen er forholdsvis kort, og handlingen for det meste foregår i en av karakterenes tankeliv blir det vanskelig plott å fange på film, slik Lian selv gir uttrykk for. Det krever mye av skuespillerne å vise ambivalente følelsesliv ved hjelp av kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

Har du lest dette? Rhoda ondeng wilhelmsen

Filmen kan sies å ha varierende fokalisering, men den er i de fleste tilfeller ekstern. Fortellermåten blir upersonlig og nøytral, og den forteller ikke seeren noe om hva de ulike karakterene tenker. Kameraet er også i stand til å aktivt velge ut hva vi skal få se og hva som er utelatt Lothe 2003.

I romanen er fortelleren mer personorientert enn i filmen. Grunnen til at man kan hevde dette er at fortelleren synes å ha mer kunnskap og interesse i å skildre Johannes.

Fortelleren i romanen er samtidig som han er personorientert, allvitende. August 2011, og var en knallsuksess på den norske kinoen. Why do the same story give a different experience in various media? Does the media the story is presented through have that much importance to the experience?

HODEJEGERNE ADAPTASJON Relaterte emner

Oppgaven tar utgangspunkt i et ønske om å rette søkelyset på romanen og filmens personer, og se på hvordan disse endrer seg i overgangen fra ett medium til et annet. I et forsøk på å besvare problemstillingen skal jeg foreta en sammenlignende analyse. I analysen har jeg fokusert på hvordan roman og film framstilles både innholdsmessig og uttrykksmessig, og den tar hovedsakelig utgangspunkt i et teoretisk rammeverk hentet fra Arne Engelstad, Elise Seip Tønnessen og Audun Engelstad. I oppgaven viser jeg at Torun Lians filmversjon er innholdsmessig nær det litterære forelegget, både når det gjelder handling og tematikk. Samtidig avdekkes en del forskjeller i min analyse. En av de største forskjellene, slik jeg ser det, ligger i hvordan historien er fortalt. I tillegg til at filmen velger å fokusere mer på Victorias rolle.

HODEJEGERNE ADAPTASJON Kommentarer:
Redaktør på Hodejegerne adaptasjon
Mikalsen fra Hamar
jeg liker dele interessante nyheter grundig. Se over min andre innlegg. Jeg trives Fußball.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net