Bøying Av Verb

  1. Mer om
Bøying Av Verb

Verb kan vi bøye i tid: nåtid, fortid og framtid. (Her brukes også et hjelpeverb Verbformer, Eksempel på bøying av verbet å reise. Presens perfektum, er reist Vi viser deg hvordan verbene bøyes i indikativ, kondisjonalis, imperativ (bekreftende og nektende), gerundium, partisipp, presens, presens perfektum Jeg ser i Bokmålsordboka at verbet å dette har bøyinga å dette – detter Kvar finn eg opplysningar om kva verb som skal ha a-ending i dette systemet På norsk kan vi definere verb som de ordene som kan bøyes i tider som presens, preteritum og infinitiv. Tre eksempler er gitt nedenfor

Vi bruker presens perfektum når resultatet av noe som skjedde i fortida er mest interessant.

Verb med regelmessig bøyning

Effekten på nåtida er det viktigste, og tidspunktet er ikke spesifisert. Hun har studert norsk på NTNU. Resultat: Hun kan snakke norsk.

Yang har fortalt kona si mye om Norge. Endelsene til den lille svake klassen, -te og -de, er vanskeligere å skille ut og kan ofte bli tolka inn sammen med resten av verbet som en helhet. Sterke verb har både lavest typefrekvens og mest fonologisk uregelmessige med ulike typer vokalendring.

Den store svake klassen er i prinsippet åpen for alle slags verb, mens den lille svake klassen har noen lydlige begrensninger som gjør at bøyningsmønstrene er mer krevende å lære. Dette betyr altså at barn må lære seg en god del verb fra den lille svake klassen før de oppdager mønstrene og kan generalisere over dem. Effekten av sterke og svake verb som rimer, som resulterte i at noen svake verb ble bøyd som de sterke de rimer på, ser vi kun hos de eldre barna og de voksne.

Det er altså en sammenheng som kommer fram der eldre barn som mestrer sterke verb bedre, også bruker sterke verbmønstre oftere til å overgeneralisere når de kommer over et svakt verb som rimer på et sterkt verb de kan bøye. Tidligere studier av den typen vi har gjort har funnet klare forskjeller mellom barn med typisk utvikling og SSV-barns morfologiske kompetanse.

De fleste av disse har vært engelske studier.

På bakgrunn av de engelske studiene har man trodd at grunnen til SSV-barns dårlige morfologiske kompetanse har vært at de ikke er like gode som barn med typisk utvikling til å plukke opp disse bøyningsendelsene.

Andre studier på andre språk hebraisk, italiensk har støttet denne teorien. Bøying av sterke verb på norsk likner sterk verbbøying på engelsk med tanke på hvor lydlig fremtredende de er, men på norsk er, som vi så ovenfor, endelsene på svake verb i fortid egne stavelser de er såkalt syllabiske og trykklette. Som vi har sett er uttalen av et verb på norsk og hvordan denne forandres om det er mye eller lite forandring viktig for hvor lett verbet er å lære seg for norske barn - både for de med og uten språkvansker.

Alle utenom ett av SSV-barna gjorde det klart best på verbene som tilhører den store svake klassen og dårligst på de sterke verbene. Andre studier har også undersøkt hvordan type- og bruksfrekvens påvirker tilegnelsen av verb hos SSV-barn. Det er for eksempel mange som mener at SSV-barn har problemer med å lære seg mønstre - i noen studier har man funnet at bruksfrekvens er viktigere enn typefrekvens for disse barna ved at de har gjort det bedre på sterke enn svake verb.

Hvis dette stemmer skulle vi ha funnet at SSV-barna hadde få generaliseringer til den store svake klassen, men dette stemmer ikke i følge våre resultater. Ingen av SSV-barna gjorde det like bra på sterke som svake verb, og de fleste brukte den store svake klassen som mønster oftest når de overgeneraliserte, med den lille svake klassen på andreplass. Det ser altså ut til at SSV-barn er i stand til å generalisere over bøyningsmønstre, i hvert fall på norsk.

Det er vanskelig å forklare hvorfor noen har funnet det motsatte hos engelske barn. Som vi har sett, er det mange likheter mellom språkferdighetene til barn med typisk utvikling og SSV-barn, men det er også noen forskjeller. SSV-barna har for eksempel mange flere tilfeller av at de svarer med feil verbtid, noe som opptrer sjeldent hos 6- og 8-åringene med typisk utvikling. Her likner SSV-barnas svar mer på 4-åringene med typisk utvikling.

Denne feiltypen indikerer antagelig at barnet ikke kjenner til verbet det blir bedt om å bøye. Slike verb finnes både i engelsk og i norsk, for eksempel "å være" og "to be". Selvstendige verb kan da betegne den andre gruppen verb som kan stå alene, slik som for eksempel "å løpe" eller "to run". Dernest finnes det verb som verken faller i den ene eller den andre av disse kategoriene, og de kan vi kalle hjelpeverb.

Tillegg:Sterke verb i bokmål Wiktionary

Jeg anbefaler deg derfor å lage en kort oversikt over regelrett bøying og bruk av de spanske verbtidene. Da vil du ha et lite heftet som er lett å slå opp i og som er personalisert etter dine behov.

I første delen av heftet lager du en kort og enkel oversikt over verbbøyningen i de ulike verbtidene.

Disse burde organiseres etter kategoriene nåtid, fortid og fremtid. For hver verbtid bør du inkludere: Hvordan verbtiden dannes:Noen verbtider dannes ved at du tar bort verbets endelse -ar, -er eller — ir og legger en ny endelse til stammen.

NB: Noen spanske verbtider formes med et hjelpeverb, som er bøyd i person og tall, som følges av hovedverbet i en spesiell form som f. Husk at når hovedverbet står i disse formene skal det ikke bøyes i tall og person. Hvordan -ar, -er og -ir verb bøyes regelrett i denne verbtiden:Lag en oversiktlig tabell som viser hvordan de ulike verbtypene bøyes etter person og tall i den aktuelle verbtiden. Bruk helst de samme tre eksempelverbene i alle verbtidene slik at heftet blir så oversiktlig som mulig.

Hvor du finner informasjon om bøying av uregelrette verb i denne verbtiden. Bøyning av uregelrette verb bør ikke inkluderes i heftet ettersom at dette vil gjøre heftet for langt og uoversiktlig.

Jeg anbefaler heller å notere hvor du kan finne informasjon om de uregelrette verbene i læreboken og skrive følgende under tabellen: «PS: uregelrette verb se side X».

X representerer her den siden hvor informasjonen står i din lærebok. I den andre delen av heftet lager du en kortfattet oversikt med informasjon om når de ulike verbtidene skal brukes.

Se dette: Hva er verb

I de fleste tilfellene er det likt eller helt likt den norske bruken. Men i noen tilfeller er det betydelige forskjeller som f. Det kan være lurt med ekstra forklaringer og eksempler når den spanske bruken er ulik den norske. Tips: Når du har gjort ferdig heftet vil du se at den spanske verbbøyningen følger visse mønstre både innenfor én verbtid og på tvers av dem.

Bruk gjerne fargekoder og huskeregler for å markere disse mønstrene slik at de blir lettere å huske.

Tillegg:Sterke verb i bokmål

Jeg har lest en bok. Hoved- og hjelpeverb: Mun lean leamaš olgoriikkas. Jeg har vært i utlandet. Don 'leat čohkkedan' mu stullui.

Du har satt deg på min stol. Moai 'letne bassame' viesu. De to er på tur hit.

BØYING AV VERB Relaterte emner

Etter andre verb som liker, pleier, begynner, slutter og etter preposisjoner bruker vi infinitiv med å. Jeg liker å høre på musikk. I morgen begynner jeg å lete etter jobb. Jeg går på norskkurs for å lære norsk. Presens slutter ofte på - e r. Vi bruker presens om noe som skjer nå: Anita hører på musikk. Vi bruker presens om noe som vanligvis skjer: Kåre spiser frokost klokka sju hver dag.

BØYING AV VERB Kommentarer:
Redaktør på Bøying av verb
Johansson fra Finnsnes
Bla gjennom min andre nyheter. En av mine fritidsaktiviteter er Kelly Pool. jeg liker utforske norske bøker mykt.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net